Hvordan man reagerer på døden..

TIdligere denne uken hadde jeg besluttet å avlive lille Bambie frøkna. Det er helt utrolig hvor mange som hadde kjennskap eller noe å fortelle å huske om henne. Det som er rart å tenke på er hvor fort tiden går.  Det er 8 år siden vi bodde på Kongsvinger, og SÅ mye som har skjedd den tiden etter at vi bodde der.
Lille Vic har kommet til verden, interessen for hund har blitt værende og er der ennå mer (!!!), bor alene med eget hus og hage :) Nye hunder og valper har kommet til, og noen har forlatt oss. Men Bambie... lille revenka Bambie... ingen over ingen ved siden...

Lille Vic har vært på ferie nå, og jeg fortalte henne på telefon om at Bambie skulle avlives så når hun kom fra ferie så ville hun ikke være med oss lengre. "Ok"  sa hun så enkelt, og syns historien om hvordan endeløse sanger om "jeg vil ha en liten hund" ble sunget, skrevet og nevnt til stadig før jeg fikk Bambie i hus er veldig spennende å høre på.

Så i bilen på vei hjem, da kom det. Spørsmålet jeg kjenner det river i hjertet og tårene ligger i øyekroken.
Lille Vic: "Mamma... er Bambie dø nå??"
Jeg: "Ja, det er hun..."

Lille Vic......... setter i et hyl!!!! Store diamanttårer renner nedover kinnene.. jeg har aldri sett henne reagere slik noen gang... "Baaaaambiiiieeee min!!!! Baaaaambiiiieeee min!!!!".. det var som å høre henne når man ser fra krigsherjede området på nyhetene... et sårt ul og hikst som ikke stoppet. Mammahjertet mitt rev i meg.. denne reaksjonen hadde jeg virkelig IKKE forventet meg!!!!
Og hun var ikke til å stoppe heller!!!
Jeg må bare ta meg fatt og foklare, slik mamma forklarer til meg når jeg hikster selv som mest.

"Du vet... nå har Bambie det bra... " Også forteller jeg om sjelen (jeg bruker ikke ord om at noen er i himmelen..for der er det ingen kan man vel se når man kjører fly :P .. men at sjelen har dratt et sted, der er det veldig fint, og man møter andre som har dødd og man leker og gjør som man selv vil!!!

Lille Vic: "Baaaaambiiiieeee min!!!!"

Så forteller jeg historien om Mini... Lille Vic blir stille mellom hikstene... hvem er Mini? Jo Mini var en Yorkshire Terrier som Bambie ble kjent med på Hønefoss.. Mini og Bambie var sjelevenner og kjærester... de hadde et helt utrolig forhold, men Mini ble brått borte da han ble påkjørt av en bil. Det var så tungt og om man kunne se at en hund sørget, så ga Bambie uttrykk for det!!

Lille Vic: "da har jo Bambie Mini å være sammen med nå!!!! Og Håkon (fetter)... Heldige Bambie som har Håkon der til å leke med seg... og Håkon kjenner jo Bambie.... Baaaaambiiiieeee min!!!!"

Puh...det hjalp heller ikke.. men nå vet hun jo at Bambie hvertfall ikke er alene.. så kom alle spørsmålene.. hva gjorde veterinæren, hva het veterinæren, hva gjorde Bambie ? skrek hun? Hvordan ser det ut når man dør?
Og svare som best man kan er ikke alltid like lett.

Hun roer seg i baksetet så begynner det på'n igjen... vi er snart hjemme...
Jeg "men hva husker du med Bambie som var fint da?"
Lille Vic : "Bambie var den eneste som gjorde trisks... og det var så fint... nå har vi iiiiiiiiiiiiinnngeeeeeeeeeeeeeeen som kan triks!!!"
Jeg skynder meg å si "Jammen vi bare lærer en av de andre noen triks""
Lille Vic: "Ja... men Bambie var så flink!!! Også kan hun meg kos og lekte med meg!!!!"
Jeg: "Ja.. men nå kan du lære Bocca det Bambie kunne, så blir Bocca like flink!!!"
Lille Vic... jjaaaaaaaaaaa..... og resten av turen hjem som varer ca 40 min var o'store tårer og en uling fra baksetet..

Når vi kom hjem ble hun veldig glad for å se de andre hundene, og sa til de.. "dere trøster meg dere!!!"

Jeg var ikke klar over at en 5 åring kunne vise en slik sorgreaksjon, og hun utrykker følelsene sine veldig bra!! Vi har pyntet litt på gravplassen til Bambie, men jeg kjenner selv at dette er en hund jeg personlig ikke klarer helt å komme over... eller man skal ikke komme over noe, men videre. Bambie blir aldri glemt, hennes poter satte dype dype spor <3


Bambie & Mini


Herligste bilde av Mini som ser dama si på tv :)


Der Lille Vic var... der var Bambie




Bambie 5 år!! Må få på krone :)


Reveenka :P

 


<3 Lille skatt <3


Lille vic kjøpte englefigur og satte på grava til Bambie :)

Et kapitel er avsluttet og hun vil minnes lenge <3

2 kommentarer

Ann Sissel

02.08.2013 kl.11:29

Ååååå....Det der er SÅ velkjent!!!

Da vi reiste fra veterrinæren etter at Louis var blitt påkjørt kom det undrende fra baksetet: "Mamma, hvorfor kunne ikke Louis bare bli med hjem å slappe av litt, og SÅ dra tilbake hit å være død???"....Hva svarer man da, mellom snørr og tårer....Så jeg måtte jo bare foklare litt at når man er død så slapper man allerede av, og at man ikke kan "gjøre" så mye mer etter at man er død...Vi har himmelen, for der bort bestefar og Querida (hunden til mamma og pappa), så den kom opp noen ganger. Og, hun kommer stadig med at hun vil til Louis - særlig når hun er litt lei seg. Jeg tror nok de to hadde en veldig sterk connection, og at han faktisk var en trøst for henne de dagene hun var litt lei, og det savnes.

Når det kommer til meg, så kommer det stadig tårer når jeg tenker på den lille knotten vår. Han var lissom mitt lille gull han....Så jeg stresser ikke med noen ny hund, for jeg vet ikke om jeg helt har fått ryddet plass i hjertet mitt til det...Louis tok rett og slett hele plassen der han...(og jo, jeg er glad i Jonasen også, men det var noe med den lille rabagasten altså....Silkepølsa mi....).

Så du får hilse Vic og si at Aïda også savner hunden sin, og at vi overfaller alle nabohundene for litt kos og lek vi da...(heldigvis har vi mange søte hærlige nabohunder)....

madde85

03.08.2013 kl.10:07

Huff

Skriv en ny kommentar

hits