Hvil i fred - Himmelen har fått en vakker stjerne

10.10.13

"Gråter du mamma?" spør 5 åringen min

"Ja litt" sier jeg.. og noen små tårer triller..

"Hvorfor det?" spør hun og skakker på hodet. Hun legger armene sine rundt meg.

"Du vet mamma gråter noen ganger når hun blir veeeeeldig glad... og noen ganger så gråter man fordi man er trist. Akkurat nå gråt mamma litt fordi det er ei skjønn lita jente som har en sykdom som kan hende at hun dør."
Så forteller jeg henne om Ylva, den vakre lille solstråla på 5 år som har kreft. Lille Vic har hørt om kreft før og at noengang kan man dø fordi man er syk og ikke gammel.

Vi pleier å si at sjelen har dratt, og den skinner som den vakreste stjerne på nattehimmelen.

"Om hun dør mamma, så kan hun jo leke med Håkon og Bambie!!! På den grønne enga. Bambie er heldig, for hun får mange å leke med!!"

Jeg klarer å smile, så gode tanker hun har. Jeg som så mange andre har blitt med på reisen til foreldrene til Ylva. Pappa'n hennes Magne Helander som har noen ord som treffer deg i hjerte og sinn, gjør at man setter seg ned og tenker. Jeg har tenkt lenge. Etter at jeg ble alene med Lille Vic så kan til tider en snikende sak komme... den kalles visstnok for angst.. en type døds angst.. dette går veldig i perioder og jeg har vel først innsett det, det siste året. Men heldigvis har jeg ei venninne som jobber med angst og 1 telefon til henne og hun får tankene mine på rett spor igjen.
Men tanken og frykten for å skulle dø, eller at Lille Vic skal dø fra meg kan til tider være uutholdelig!!!
Det er spesielt hvis hun har vært hos meg i lange perioder, da går det faktisk på at man mister kontrollen over tankene :P Og det tanken på døden går også på at det er ikke noe man kontrollere. Samme med flyskrekk, de som sliter med flyskrekk går det på at man har ikke kontrollen på hva som skjer med å sitte fastspent i setet.
Så her gjelder det å puste :P (jeg har i voksen alder også fått noia for landinger.. er 100 % sikker på at nå detter flyet ned eller at det får vannplaning :P )

Men så, nå etter at jeg har lest hva Pappamannen til Ylva skriver, han skriver på en måte som gir deg ro og en form for lykkefølelse. Lykke for det man har og er omgitt av, de næreste rundt seg. Man får en ro, for den reisen man er med på er det ingen som kan forestille seg og er en reise man ikke unner noen!!!! Det å se sin største kjærlighet kjempe for livet, er sårt og man føler seg nok veldig hjelpeløs i en slik situasjon. Men allikvel en ro, for Ylva har med seg de som elsker hennes mest og høyest!!!!
Han skriver på en måte at man ikke skal frykte døden. Og man skal vel ikke det, de som er igjen har mange gode minner. Og det er de man skal huske.

06.11.13

Jeg er tom inni meg, som om pusten har gått ut. Jeg har fulgt Magne Helander som så mange andre. Men siste tiden har jeg hatt en følelse at jeg har vært på vent, jeg har fulgt hans ord og de gode tankene han har. Og det har skapt en ro og trygghet.
Ylva engel forlot familien sin i natt og reist til sine evige enger. Igjen så er stillheten, en familie som skal klare seg videre i hverdagen uten deres skatt. En liten engel som slipper sykdom og smerte men har en familie som elsker henne høyt.
Man skal ta vare på de dyrebare skattene våre, og ikke bare nå eller idag.. men man skal lære å gjøre dette fremover også.
Jeg er ufattelig glad i familien min og vennene mine, man vet aldri når de brått kanskje ikke er der lengre.

Hvil i fred Ylva - himmelen har den vakreste stjernen som skinner



Stå ikke ved min grav og gråt over meg.
Jeg er ikke der,jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinde
r som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.
Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn.
Når du våkner i et hastig morgenfokk,
er jeg den raske, stigende flokk
Av stille fugl i sirkelflukt,
jeg er stjerneglans over havets bukt.
Ikke stå ved min grav,
vær ikke lei.
Jeg er ikke der,
jeg døde ei!


 

Én kommentar

hvil ifred <3

Ann-Elise Pedersen

08.11.2013 kl.11:46

Vakkert skrevet. Hvil i fred Ylva <3.

Skriv en ny kommentar

hits